Sommeren 2026 gikk vi Norge på tvers fra Stjørdal til svenskegrensen langs 63° nord. Turen førte oss gjennom vidstrakte fjellområder, åpne vidder og frodige myrer. Vi hadde gledet oss lenge til å utforske områdene rundt Sylan og Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Følelsen av å være på langtur igjen var en stor motivasjon, og vi så frem til dager med naturopplevelser og mange kilometer til fots.

Ruta DNT la opp for oss ble slik:

Dag 1 vandrer vi til Øfstivollen, 17 km
Dag 2 til Kvitfjellhytta, 18 km
Dag 3 til Prestøhytta, 13 km
Dag 4 til Schulzhytta, 17 km
dag 5 til Ramsjøhytta, 15 km
Dag 6 til Storerikvollen, 18 km
Dag 7 til Nedalshytta, 24 km
Dag 8 går til svenskegrensen og tilbake til Nedalshytta, 12 km, før vi på den 9. dagen tar rutebuss til Trondheim.

Totalt: 134 km

Dagboksnotater fra turen:

Dag 1 – tirsdag 30. juni 2026
Turen startet ved Stjørdal togstasjon. De første kilometerne gikk på asfalt forbi Værnes garnison, med en obligatorisk kanelsnurr og kaffe på prestegården ved Værnes kirke. Små regnbyger kom og gikk, men sola var aldri langt unna. Etter ti kilometer på asfaltvei ventet endelig stien opp mot fjellet. Myggen var ivrig, men følelsen av å være i gang var større enn irritasjonen. Første natt ble på Øfstivollen selvbetjent DNT hytte. Vi delte hytta med 4 andre unge studenter, som gikk samme tur som oss. Etterhvert døpte vi dem om til «legen, statsviteren, it-eksperten og sykepleieren». Vi fikk godt vennskap og var glade for å dele turopplevelsen sammen.

Dag 2 – onsdag 1. juli 2026
Neste dag gikk turen videre til Kvitfjellhytta. De første kilometerne over myrene var klopplagt, før stien ble mer utydelig, og vi en kort stund havnet utenfor den merkede ruta. Underveis møtte vi Ted, som hadde reist fra den polske sommervarmen (40°) for å gå i norske fjell og kaldere klima, og senere et par mødre sønnene på ni og en ivrig golden retriever, som var i innspurten på Norge på tvers. Guttene hadde planlagt turen i 2 år! På Kvitfjellhytta losjerte vi oss i anekset og fikk en ok natt med søvn.

Dag 3 – torsdag 2. juli 2026
Fra Kvitfjellhytta fortsatte vi mot Prestøyhytta. Skyene lå rundt toppene, men regnet holdt seg stort sett inne i skyene. En rolig morgen med grøt og kaffe, tilberedt på egen primus på trappa, gjorde godt før dagens etappe. Framme på Prestøyhytta ventet en stille kveld og en god natts søvn.

Dag 4 – fredag 3. juli 2026
På vei til betjente Schulzhytta kom regnet. Det startet forsiktig, men oppe på høyfjellet tok vinden seg opp, og vi fikk skikkelig vindregn. Likevel ble det en flott dag.

På Schulzhytta bød de på kjøttsuppe til middag, knekkebrød med tyttebær og rømme til forrett og pærer i sirup med krem til dessert. Resten av kvelden gikk med til te, kake og hyggelige samtaler i peisestua. Hytta var overbooket, og 5 stykker sov på madrass i peisestua. Vi trodde vi var heldige som fikk rommet ved siden av tørkerommet (som må sies å være lovlig trangt). Varmen fra tørkerommet seg inn, og Olav på overkøya fikk en svært varm natt.

Dag 5 – lørdag 4. juli 2026
Brannalarmen vekket oss tidlig neste morgen på Schulzhytta, men heldigvis var det falsk alarm. Etter en solid frokost gikk vi videre til Ramsjøhytta. Der delte vi hytte med to damer som også gikk Norge på tvers. Det var hyggelig å utveksle erfaringer og historier fra turen.
På kvelden ble det fisking uten napp. Olav sier han så fisken i hvitøye, så nærme var den… Fra den gamle Ramsjøhytta kunne vi følge livet i den nye DNT-hytta, som åpnet i 2022, gjennom de store vinduene. Der var det DNT-singeltur med voksne deltakere, og etter hvert som kvelden gikk ble stemningen stadig livligere. Det hele var nesten som å se en episode av reality-TV.

Dag 6 søndag 5. juli 2026
Søndagen gikk vi til den betjente DNT-hytta Stor-Erikvollen. Regn og vind preget starten, men været bedret seg etter hvert. Stiene var fine og lettgåtte og de mange kloppene gjorde framkommeligheten god. Til middag fikk vi servert rømmegrøt mrd spekemat, som var perfekt etter nok en fin dag i fjellet. Kl 22 var det fotballkamp, Norge-Brasil under fotball-VM i USA. Norge holdt stand og vant 2-1, til stor jubel fra fjellfolket på Stor-Erikvollen og stemningen sto i taket!

Dag 7 – mandag 6. juli 2026
Mandagens etappe til betjente Nedalshytta ble ukas høydepunkt. Vi fulgte vide høyfjellsrygger med utsikt mot Nesjøen på den ene siden og fjellkjeden Sylane på den andre. Underveis møtte vi en svensk turgåer som fortalte om nytt lettvektsutstyr, og en flokk reinsdyr passerte rolig oppe i fjellsiden. Temperaturen var perfekt – verken mygg eller knott – og hele dagen føltes som en drømmeetappe.

På Nedalshytta kom rundt 15 islandske hester inn på tunet. De var på tur sammen med Dyrhaug og følget hans av 15 turister, som ble geleidet elegant gjennom fjellheimen på hesteryggen. Rolige islandshester på tunet skapte en lun og hyggelig stemning rundt hytta.

Dag 8 tirsdag 7. juli 2026
På siste dagen gikk vi de siste kilometerne til svenskegrensa. Etter noen små knauser,myrer og litt grusvei sto vi plutselig i Sverige. Målet var nådd og vi gledet oss allerede til en varm kakao tilbake på hytta, siden turen var målet og en enslig grensepost langs en grusvei egentlig ikke betydde noe særlig for oss der og da. På grensen møtte vi igjen de andre Norge på tvers-vandrerne vi hadde blitt kjent med underveis. Vi tok noen bilder og startet returen. På veien tilbake så vi et rypekull med små unger flaksende langs veikanten – en fin avslutning på den siste etappen av Norge på tvers